Kvitlen turisthytte

Vi kjørte fra Klepp, via Lye og Bue, om Vikeså – det skulle ta ca. 1 time og 40 minutter. Vi plussa på litt ekstra. Først var det en caps som lå igjen hjemme, måtte snu og hente den. Så var det en mobil, og heldigvis kom vi på tannkosten som lå igjen på samme sted også var glemt, så det var nok å snu to ganger.

Så bomma vi på startpunktet, men det er ikke så nøye. Vi fikk parkert bil 1 ved Eikebrekka – kjør gjennom Stavtjørn, og gjennom tunnellen mot Ørsdalen (tror det var skilta dit), og så dukker parkeringsplassen på venstre siden før du kjører nedover. Se Parkering/Slutt på kartet.

Kart.png

Så stappa vi to hunder, fem sekker og fem mennesker i bil 2, og kjørte etter litt om og men helt til i enden av Ørsdalen, til parkeringsplassen like før Bjordal, Se Parkering/Start på kartet over her. Parkeringen ved Bjordal, der vi plasserte bil 2, er godt merket med skilt, og her startet turen vår mot Kvitlen turisthytte.

DSC_0027

Vi ville ha en bil på hvert sted, sånn at vi kunne gå to ulike veier til og fra. Det var en fin løsning, og vi fikk gått to relativt ulike turer på to dager – i alle fall i lengde og tidsbruk.

Starten på turen var litt bratt, litt glatt, og vi startet med å gå langs elva oppover Storehølen i noe kupert terreng, noen steder var det berg med kjettinger og litt tungt å komme seg fram, men med godt samarbeid, så kom vi oss framover.

Bjordal Kvitlen Kart
Kart fra ut.no

Vi gikk i skog, klatra litt, gikk oppover, litt nedover, mer oppover. Hele veien med røde T-er tett i tett. Vi gikk over flere bekker og små elver, så det var nok av steder å slukke tørsten uten å måtte bære med seg litervis med vann. Det var en varm dag, med godt over 20 grader i skyggen, men det at vi gikk i skogen og på østsiden av fjellet gjorde nok turen enklere enn om vi skulle gått i direkte solsteik.

Bjordal Kvitlen Høydeprofil
Høydeprofil Bjordal – Kvitlen

Det føltes egentlig som vi gikk mer enn 3km før vi kom til Brattabø, det ofte omtalte “Krysset” på turen, sikkert fordi det var så stor variasjon i terrenget. Men når vi kom til Brattabø, fant vi skiltet til Kvitlen (1,5km), så da var det ikke langt igjen.

DSC_0036

Vi gikk videre mot Kvitlen, og rundet svingen etter Krysset, og ble nesten stumme av synet. Kvitladalen, så grønn og så skjønn. Og Kvitlen Turisthytte, som nesten går i ett med omgivelsene langt inn i det fjerne.

DSC_0048
Happy hund på tur, med Kvitladalen i bakgrunnen – ikke så lett å se hytta på bildet, den går i ett med omgivelsene

Turen videre mot hytta går oppopver langs elva, noe som var deilig for hundene, som syns det var skikkelig deilig å vasse for å kjøle ned svette poter og kropper. Det var litt mer sol her, men det føltes heldigvis ikke for varmt – i alle fall ikke for oss tobeinte.

DSC_0053

Siste biten opp til hytta er en kort, men steinete og bratt vei, etterfulgt av noen få meter i myr, hvor det heldigvis er lagt opp planker til å gå på de fleste stedene. Vi brukte til sammen litt over 3 timer på turen opp, inkludert en liten spisepause og flere små drikkepauser.

Synet av hytta er overveldende. Den er bare to år gammel, og ble åpnet 15.august i 2015. Den er moderne, litt funkis i stilen, men den glir likevel godt inn i omgivelsene. Store flater, med varierte vinkler og stående, smal bordkledning, den har store panoramavindu, og trappene utenfor framstår nesten som et amfi.

Og med det strålende været vi hadde, skyndta vi å registrere oss i gjesteboka, lempa sekker og hunder på rommet, og satte oss ut på trappen for å få med oss siste rest av sola.

På Kvitlen har de faktisk eget hunderom med både bur til hundene og senger til de tobeinte! Fra ut.no: “Kvitlen har isolert hundeavdeling med senger og ovn slik at hundeeiere kan ligge sammen med firbeinte venner.” Dette rommet er altså plassert for seg selv på baksiden av hytta, det har egen inngang og overbygd inngangsparti, og er praktisk innredet med vedovn og pipe mellom de to køysengene. På denne måten kan hunder som ikke kjenner hverandre godt ligge på samme rom uten å måtte se hverandre.

DSC_0076
To slitne gutter, straks ferdig oppladet etter en god natt på hunderommet på Kvitlen

Vi hadde bestilt sengeplasser både i og utenfor hunderommet, plass i hunderom skal alltid forhåndsbestilles. De er da reservert fram til klokka 19, etter dette har alle samme rett på plassene. Nå var vi to mennesker og to hunder som hadde reservert plass der, så når det kom noen etterpå med to små hunder, så var det ledig plass til dem på hunderommet. Og selv om ikke alle hundene gikk overens sånn i utgangspunktet, så sov vi godt alle sammen, 4 hunder og 3 mennesker på samme rom.

Fasilitetene på Kvitlen-hytta er mange, og noen vil kanskje synes det blir for moderne til hytte på fjellet å være, selv syns jeg bare at alt var veldig bra. Dette er stort sett en selvbetjent hytte, men noen uker om sommeren er hyttevert til stede. Han som var der da vi var der, var såkalt fadder for hytta, og hjalp oss med hva det måtte være, poppa popcorn til alle på kvelden, og fortalte om hytta og området. Han hadde også smør på lur, da noen av oss fikk lyst på pannekaker til frokost dagen etter. I spiskammerset i hytta bugner det forøvrig av diverse hermetikk, posesupper og gryter, og forskjellige andre tørrvarer. Jeg hadde med egen mat, så jeg så ikke så veldig nøye etter, men observerte i alle fall at om man vil spise kjøtt eller fisk, så må dette medbringes.

DSC_0055
Middagsutsikt jeg kan bli vant til!

Hytta har et passe stort kjøkken, hvor vi var flere som lagde mat samtidig uten å gå særlig i veien for hverandre, der er en stor spisestue med plass til minst 25 pers, og jeg tror jeg observerte noen brettspill i en hylle ved peisen, som man kan kose seg med når det er mer innevær. Masse flotte fasiliteter på denne hytta altså. I tillegg var det laget til et bra avfallssystem, med blant annet panteflaskerør – og doene var fine og rene og med lite lukt.

Etter at vi tok en liten dukkert i kulpen på framsiden av hytta, spiste vi middagen vår ute på trappa. Sola gikk ned bak fjellet rundt klokka 18 (vi var der i midten av juli), men det var likevel skjønt å sitte ute. Etterhvert som temperaturen sank, så kledde vi bare på oss litt varmere klær og koste oss ute. Noen gikk for å fiske litt lenger oppe i lia, og andre ble sittende rundt bålet som ble fyrt opp etter mørkets frembrudd. Det er satt opp benker rundt bålplassen, så det var veldig fint å sitte der.

DSC_0072
Så rolig var det rundt bålet, at selv hundene sovna ute!

Det ble en fin kveld i godt lag. Det er litt rart, men mest bare veldig hyggelig, at man kan bli sittende i de sene kveldstimer, og snakke om fjell og tur og hund og annet løst og fast, og dele på snacksen man har med, med fremmede mennesker. Bare fordi man er på fjelltur. Jeg liker det SÅ godt!

Dagen etter våknet vi alle på ulike tidspunkt, og det var en nesten like fin dag som dagen i forveien, bare med litt vind. Det var likevel fint å sitte ute, så vi med hund tok dem med ut, og ga dem mat og vann, kasta litt pinne og vi spiste egen frokost og fikk i oss morgenkaffen ute på benkene ved hytta.

Så pakket vi sammen, og gjorde rent på hunderommet. Vi kosta gulvet og vaska det deretter godt med klut og såpevann. Vi fikk også tilbud om støvsuger (!), men det ble ikke nødvendig. Så var det bare full avslapning i sola mens vi ventet til de andre skulle bli klare til avgang. Det var ingen hast, det var bare deilig å sitte ute og nyte utsikt, lyder, lukter og ikke minst roen.

Hjemturen gikk tilbake gjennom Kvitladalen til Brattabø (“Krysset”), og videre mot og langs med Laugarvatnet mot Ausdal til Eikebrekka hvor den andre bilen sto parkert. Dette ble en lang tur, med mye oppover og nedover, noen myrete områder, men for det meste fin sti. Aktivitetsklokka mi viste vesentlig mer oppoverbakker på denne turen en den vi gikk dagen før, selv om den forrige føltes brattere.

Kvitlen Eikebrekka
Kartutsnitt fra ut.no

Denne turen er litt over dobbelt så lang som turen opp fra Bjordal til Kvitlen, så den tok selvfølgelig lenger tid. Jeg husker ikke eksakt hvor lang tid vi brukte, men tipper mellom 6 og 7 timer et sted. Det var en fin tur, vi hadde god tid, sola skinte, og vinden var bare deilig avkjølende.

Kvitlen Eikebrekka Høydeprofil
Høydeprofil fra Eikebrekka til Kvitlen (vi gikk motsatt vei)
IMG_20170720_223026_846
En god matpause ca. halvveis gjorde godt for både oss med og uten pels

Det er ingen problem å følge T-merkingen denne veien, men da vi hadde gått over elva ved Ausdal ble vi litt i tvil – og valgte å fortsette i samme retning som vi hadde gått (den prikkete markeringen mellom Ausdal og Eikebrekka på kartet over). Der var ingen skilt som viste hvilken av veiene vi skulle ta, og det var T-er begge veier. Men hadde vi studert høydeprofilen, ville vi sett at vi skulle valgt å gått oppover langs fjellet i stedet for videre rett fram. Dette løste seg heldigvis ved at en av sprekingene vi hadde med oss tok med seg bilnøkkelen og løp rett opp fjellsiden til parkeringsplassen, og etter ca 10-15 minutters venting møttes vi i den ene svingen like nedenfor Eikebrekka. Turen til Bjordal for å hente bil 1 tok en liten halvtime fram og tilbake.

Noen av oss hadde litt fjellsko-utfordringer på denne turen, så etpar gode råd på slutten:

1. Ikke bruk fjellsko som har stått lenge ubrukte bakerst i et skap på slike lange turer. De kan ha morknet uten at det syns særlig godt, og da vil sålene kunne løsne. Og ingen vil gå en så lang fjelltur som dette på sko uten såler. Da dette skjedde en av mine turvenner på denne turen, ble hun reddet av at hytteverten heldigvis hadde en rull med gaffatape som de brukte til å feste sålene til skoene med. Det gikk visst greit, men noe sånt er jo langt fra ideelt. Så jeg vil anbefale å unngå å bruke gamle fjellsko.

2. Ha såler i fjellskoene. Har du flere såler som du bytter på, så er det veldig viktig å dobbelsjekke at du faktisk putter i nye såler når du tar ut de gamle – og aller helst dobbelsjekk at du har gjort dette før du går på langtur. En av de jeg gikk sammen med tilbake hadde glemt å ta i de vanlige sålene etter at ullsålene ble tatt ut etter vinteren, og det endte dessverre med store smerter under føttene. Som om turen ikke er krevende nok liksom. Heldigvis hadde vi med sportstape i førstehjelpsveska (tape er gull på tur altså!), den ble surra rundt tåballer og hæler, og etter det ble alt bedre – men det ville nok vært aller best med såler..

 

Konklusjon:

Turen til Kvitlen Turisthytter kan være en lang tur eller en litt mindre lang tur. De fleste kan nok klare den – tidsbruken vil variere etter vær og føre, og etter formen til de som går – og mest hvilken vei man velger å gå. Turen passer for både barn, voksne og hunder. Vi passerte noen barnefamilier på turen opp, og de hadde brukt ca. 1,5-2 timer mer enn oss. Turen vi valgte tilbake vil nok være veldig lang for de minste, og passer nok best for voksne og ungdommer med godt pågangsmot. Har man bare en bil, må man velge en av turene og gå den samme både fram og tilbake, men begge turene vil by på en god kombinasajon av nydelige naturopplevelser og enkelte utfordrende partier, så det kommer nok mest an på hvor lang tid man ønsker å bruke og hvor langt man ønsker å gå. Den lengste turen er forresten perfekt til å vinne Fitbit challenges!

Å ta med hund til denne hytta var nesten problemfritt. Seprarasjonsangsten viste seg jo på denne turen også, men her sover man i det minste på samme rom som hunden om natta. Og det er ingen trafikk forbi, noe som gir hundene fred og ro når de skal være aleine. Hytta virket også godt lydisolert, jeg hørte i alle fall ikke noe fra de andre som var på hytta.

Jeg vil definitivt reise tilbake til Kvitlen når sjansen byr seg, og vil anbefale turen til andre.

Jeg gir denne turen T T T T T T T T T (av 10 mulige)

 

🙂 Edith

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s