Viglesdalen turisthytter

Før avreise leste vi alt vi kom over om både turen fra Nes til Viglesdalen og hytta på UT.no og Stf.no. Det er alltid nyttig å vite litt om turen før man setter i vei, og for å vite hva man skal pakke med seg i sekken. Det er også lurt å studere kart både til kjøreturen og til selve fjellturen, så man er best mulig forberedt til hva man har i vente. Ta også med kart med tilhørende kompass – og ikke minst kunnskap om hvordan disse brukes – eller, som i mitt tilfelle: en venn som kan det.

Vi sjekka værmeldingene, og de viste regn og byger, så vi kledde oss og pakket deretter. Noen brukte regntrekk på sekken, mens andre pakket i vanntette poser i sekken.

Vi kjørte fra Klepp, over Figgjo, via Høle og til Lauvik hvor vi tok fergen over til Oanes Bil og en koster ca. 140kr (eller halvparten om du har fergekort). Totalt er turen på vel 10 mil en vei, og tar ifølge kart.gulesider.no i underkant av 2 timer. Videre kjørte vi gjennom Jørpeland, Tau, Bjørheimsbygda og til slutt til Nes, som ligger i foten av Viglesdalen. Jeg er litt usikker på om jeg ville funnet fram på egen hånd, men jeg hadde heldigvis en kyndig kartleser ved min side.

Etter en liten kilometer på smal grusvei, kjørte vi inn på en stor plass hvor vi det er gratis å parkere. På finværsdager er det visst fare for full parkeringsplass, men vi ankom en grå og regntung dag – og helt tom parkeringsplass.

Før vi gikk, satte vi mobilene i flymodus, for å spare batteri (hyttene er uten strøm og har ikke mobildekning), og for å kunne ta bilder av alt det vakre – og nyte turen uten forstyrrelser fra facebook, snapchat, instagram, twitter og alt det der.

Turen oppover Viglesdalen starter 121m over havet, og går først over ei bru, og deretter innover partier med nokså bratt stigning den første 1,5km. Stigningskurven er hentet fra turbeskrivelsen på UT.no:

Stigningskurve

Turen fra Nes til Viglesdalen er en gammel driftevei, som ble bygget for at bøndene skulle kunne drive sauene sine oppover til beiteområdene sine. I følge Den Norske Turistforening ble veien bygget av svenske «slusker» (anleggsarbeidere) på tidlig 1900-tallet, og prisen for veien var litt over 26.000kr, betalt av Statens Vegvesen. Ruten går oppover langs elva Storåna, (ån = elv på rogalandsk), som består av flere kulper, og ikke minst de magiske fossene Sendingfossen, Hiafossen og Granefossen.

Informasjon fra turbeskrivelsen på UT.no og fra boka 125 utvalgte turer (utgitt av Stavanger turistforening).

Foss

Lyden av fossebrus er nesten søvndyssende.

Hele veien til hytta er omtrent 7km lang, og består i hovedsak av berg, steinrøys og skogsti. Hele ruten er godt merket med de velkjente røde T-ene, som alltid gir trygghet om at man er på rett vei, både på veien opp og ned igjen. Vi brukte omtrent 3 timer opp, inkludert en god pause ca. halvveis.

Etter hvert flata terrenget mer og mer ut. Når vi hadde gått ca 4 km, og kommet oss opp over 400 moh. gikk vi over brua i enden av Viglesvatnet. Deretter gikk vi på oversiden (nordsiden) av vatnet, på relativt flat, men nokså steinete vei, som bærer preg av at det har rast ut store deler av fjellet der. Fjellformasjonen Risen er et mektig skue som kan minne om Veggen i Game of Thrones. 300 meter med høyreist og trolsk fjellvegg:

Risen

Bildet rettferdiggjør ikke hvor høyreist dette fjellet er. Det må oppleves!

Når vi nærmet oss den andre enden av Viglesvatnet, kunne vi se de rødmalte byggene som er reist ved Viglesdalsmyra, hvor en flokk sauer beitet. De første to byggene er gamle og værbitte, og så ikke ut til å være i bruk lenger. Forbi disse finnes to hytter som utgjør Viglesdalen turisthytte, disse vises helt til venstre på bildet under:

Hyttene

Vi hadde forhåndsbestilt sengeplasser i to av rommene i den største hytta, og innlosjerte oss der. Det er selvfølgelig også mulig å besøke hytta uten å overnatt.

Det første vi gjorde da vi hadde fått av oss sekkene og de våte klærne, var å skrive oss inn i gjesteboka inne i hytta vi hadde bestilt soveplass. Dette skal gjøres med en gang man ankommer en turisthytte, først etter dette er gjort har man rettigheter til hytta. Husk å ta med medlemsnummer om du er medlem i Turisforeningen, og ta med utskrift eller skjermbilde av bestilling når dette er betalt for på forhånd – sånn for sikkerhets skyld.

Du må altså skrive deg inn før du kan oppholde deg i hyttene, bruke av ved, mat og andre fasiliteter. I Viglesdalen er hyttene ubetjente, noe som betyr at alt gjøres på eget ansvar, og at mat må medbringes av den enkelte.

(Turisthytter kan også være selvbetjente med matlager, eller betjente med hyttevert og matlager. Man kan også leie egne utleiehytter om man er medlem. Les mer om turistforeningshyttene som tilhører Stavanger Turistforening her, og om de generelle hyttereglene her).

De enkelte hyttene har egne regler for opphold, så pass på å lese all informasjon for hytta du kommer til. Hyttene jeg har vært på til nå har store plakater med informasjon på både norsk og engelsk, så det er lett å finne ut hvilke regler som gjelder i den enkelte hytte.

I vedskjulet finnes det to bur til hund, men bare det minste buret hadde madrass, så jeg vil anbefale å ta med liggeunderlag eller teppe som større hunder kan ligge på. Jeg anbefaler forøvrig ikke å ta med hund som ikke er vant til å være aleine hit, da det ikke er tillatt med hund inne i hyttene. Det kan bli veldig ensomt for hunden, spesielt når det regner, for det er ingen steder med overbygg på tunet, og det var lite fristende å være ute med hunden i det været.

Den store hytta består av tre rom i 1. etasje med hhv. 3 og 4 sengeplasser, samt hems med flere sengeplasser på loftet. Den mindre hytta består av en etasje, med stue og soverom i ett (forheng mellom rommene), og et litt mindre kjøkkenområde. Begge hyttene har peis for oppvarming og kjøkken som er fullt utstyrt gassbluss og det meste av det som trengs til å lage mat. Vann hentes i elven og ved finnes i vedskjulet, hvor det i tilleg til hundebur også er avfallsrom og to utedasser.

Vi lagde oss enkel og god mat, vaska opp, spilte kort, koste oss og skravla oss gjennom hele kvelden.

Kjøkkenstemning

Hyttereglene sier at det skal være ro mellom 23 og 07, og det var ingen problem å legge seg så tidlig, jeg ble ganske sliten av turen og all kosen. Alle som skal sove i turisforeningshytte-senger skal bruke lakenpose eller sovepose for å holde dyne, pute og laken reint, slik at de kan brukes flere ganger. Neste gang skal jeg ta med putetrekk, for jeg kan ikke å sovne skikkelig uten å ha armen under puta, og da er det vanskelig å holde soveposen utenpå både meg og puta. Det kan være nokså komplisert å finne beste sovestilling, spesielt på fremmede plasser i samme rom som andre folk når man er vant til å sove aleine..

Morgenen etter sto vi opp etter hvert som vi våkna. Vi kokte kaffe, lagde oss frokost og stressa ikke med noe som helst. Jeg satt ute med hunden som hadde hatt en lang og ensom natt i skjulet, og vi delte en porsjon havregrøt til frokost, og han fikk selvfølgelig også sin hundemat, og jeg en kopp deilig pulverkaffe i porselenskopp servert av min eminente kartleser.

 

Teo og storehytta

Etter oppvask og utvask, påfylling av vannbøtter, pakking, rydding og oppgjør gjort for ved og stearinlys som vi hadde brukt, var vi klar for hjemturen. En god huskeregel er å alltid forlate hytta i litt bedre stand enn den var da du kom, så gjør en innsats for at de neste som kommer får en skikkelig god hytteopplevelse! Husk forresten å alltid slå av gassen og slukk i peisen før du forlater en hytte!

Det regnet litt i starten, men det letta og ble en riktig så fin tur tilbake samme vei.

Rasfare

 

Konklusjon:

Turen til Viglesdalen Turisthytter er en lettgått tur som de fleste kan klare. Både barn og voksne, og spreke hunder.  Selv om det er et stykke å gå, og det kan være litt bratt i enkelte partier, møter man ingen større utfordringer langs veien. Beregn ca. 3 timer for voksne, og lenger tid for tur med barn som har kortere bein og vil utforske litt på turen. Det er mye vakkert å se på både langs veien og roen både på turen og i området rundt hyttene er ubeskrivelig. Jeg vil nok definitivt reise tilbake hit, og vil anbefale turen til andre.

Ta ikke med hund til denne eller andre hytter hvor hunder ikke er tillatt inne, uten at den er vant til å være og sove aleine. Ta også i betraktning at på denne hytta må folk passere stedet hvor hunden skal sove når de skal på do, så den må tåle noe trafikk forbi buret.

Jeg gir denne turen T T T T T T T T (av 10 mulige)

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s